Skålgroper

Det vanligste motivet på skandinaviske helleristninger er skålgroper. Bare i Bohuslän finnes det mer en 30 000. De er runde, skålformede fordypninger som kan være fra 1-2 cm og opp til 10-15 cm i diameter. Gropene kan opptre alene, i grupper eller sammen med andre motiver.

Skålgroper er sannsynligvis den eldste typen helleristning, og de eldste stammer antakelig fra yngre steinalder (ca 4000-1800 f.kr). De fleste helleristninger med andre motiver antas å stamme fra bronsealderen (1800-500 f.kr).

Hva disse gropene betød for dem som risset dem inn er vanskelig å vite, men den vanligste antakelsen er at de ble brukt til ofring – av fett, blod, mat eller andre ting som ble ansett som verdifulle. Ofringer kan ha foregått i forbindelse med såing eller innhøsting (kanskje malte man det første kornet som ble høstet i gropene), ved soljevndøgn, eller ved overgangsritualer og andre viktige livshendelser. Noen steder har det blitt ofret fett eller metall i de gamle skålgropene helt fram til moderne tid.

Andre tolkninger er at gropene kan være sol-symboler, representere det kvinnelige kjønn eller at de er et fruktbarhetssymbol. At det finnes så mange av dem tyder på at de har hatt en viktig funksjon.

Helleristning fra Torsbo, Kville i Bohuslän

Helleristning fra Vitlycke, Tanum i Bohuslän

Noen ganger er skålgropene organisert i et mønster, f.eks. som en linje eller i rader og kolonner. Andre ganger er de mer tilfeldig spredt. Bildene ovenfor viser skålgroper plassert i lange linjer. På det venstre bildet er en av gropene i linjen plassert inne i en fotsåle. Til høyre kan den lange linjen se ut til å dele helleristningsfeltet i to flater. Her er det tydelig at skålgropene ikke bare hadde et ofringsformål, men også har hatt en visuell funksjon.

Noen helleristningsfelt har bare noen få skålgroper mens andre har veldig mange. Det kan være interessant å spekulere i grunnen til det store antallet skålgroper noen steder. På helleristningsfeltet avbildet nedenfor finnes det over 200 skålgroper. Hvis man antar at skålgropene ble brukt til ofring, var det slik at man forventet en kraftigere effekt jo flere skålgroper man ofret i? Burde skålgropene være «ferske» når man ofret, slik at man laget nye skålgroper for hver ofringsseremoni? Tilhørte ulike skålgroper ulike medlemmer av familien eller stammen? Var det et statussymbol å ha mange skålgroper å ofre i? Eller er det slik at de feltene med mange skålgroper ble brukt over lengre tid?

Skålgroper finnes også i forbindelse med steinkammergraver fra steinalderen. De er hugget inn i takheller, sideheller eller på steiner i kantkjeden rundt graven.

Om skålgropene ble hugget inn samtidig med at steinkammergravene ble bygd, eller kom til senere er vanskelig å avgjøre. I noen tilfeller er skålgropene plassert på steder som opprinnelig har vært dekket av haugen som omgir graven, og da kan man anta at disse er yngre enn selve graven. Uansett viser skålgropene at gravstedene har blitt brukt til ritualer og ansett som hellige i lang tid etter oppføring.